En annerledes kundebrief

I tre uker skal 2.års studentene ved Reklame og merkekommunikasjon ved NKF Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger jobbe med deres avgjørende prosjekt, kalt ”Den store saken”.

Før de fikk vite at kunden var Leger Uten Grenser ble de overrasket med å bli satt inn i en situasjon som ingen av dem hadde vært i før – nemlig det å være flyktning.


EN ANNERLEDES SKOLEDAG: Her kan du se videoreportasjen fra studentenes opplevelse av å få briefen til årets oppgave i ”Den store saken”. Foto og redigering: Cilje H. A. Moe

Leger Uten Grenser ønsker å nå ut til flere mennesker ved hjelp av  bl.a. sosiale medier. Det er dette reklamestudentene skal hjelpe dem med. De skal skape en kampanje med utgangspunkt i Leger Uten Grenser sin Facebook-side, finne ut hvordan de kan benytte seg av nettstedet Pinterest, og skape et konsept for en mobilapplikasjon som er både informerende og underholdende.

SE OGSÅ: BILDESERIE PÅ FACEBOOK FRA EKSKURSJONEN

Uvitende og spente
Alt de hadde fått vite på forhånd var at de skulle ta på seg gode klær, godt fottøy og spise matpakke på bussen. På bussen spekulerte de i hvem kunden kunne være. Noen mente det kanskje kunne være Norwegian, siden vi skulle ut til Gardemoen, andre trodde de skulle få en eller annen organisasjon som kunde. Uvitende ble de kjørt ut i busser til Camp Refugee på Trandum. Der fikk de en kort introduksjon om hva som ventet dem, og deretter ble de delt inn i familier. Lettere forvirret tok studentene i mot pass og penger som ble utdelt, og stemningen var spent.

– Do you think this is funny?
Alle ble deretter fraktet avgårde i store militærkjøretøy ut i skauen. Under kjøreturen satt studentene og memorerte passene sine og avklarte hvilke familieforhold hver og en hadde til hverandre.

Plutselig stopper kjøretøyene og de blir møtt av en ugjestmild fyr i militæruniform. De blir kommandert av lasteplanet og sendt oppover bakken. De var ankommet grenseovergangen til Yemen.
Alvoret begynte nå å demre for de nyetablerte familiene.

ALVOR: På grensen ble de forhørt av mistenksomme vakter. Vaktene hadde ingenting til overs for tullingen og tøysingen som kom fra noen av studentene. De ble bedt om å holde kjeft, stille seg på linje og oppføre seg. Foto: Cilje H. A. Moe

Samarbeid
Familiene kom etter hvert til en flyktningleir. Der fikk de utdelt hver sin presenning som skulle være deres foreløpige hjem. Deretter fikk de beskjed om at her kunne de jobbe for å tjene litt mer penger ved å skaffe eller lage ting som deres lokale marked ville kjøpe. På dette markedet kunne de også kjøpe diverse utstyr som trengtes for å lage kurver, drager, skaffe ved osv. I tillegg hadde de mulighet til å kjøpe pølser, kaker, kaffe og andre fristelser.


MARKED: Da noen av de var klare til å selge til markedet så viste det seg at det ikke var en selvfølge at markedet ville kjøpe deres vare akkurat da. Frustrasjonen var stor da familiene ikke fikk penger på det de hadde brukt tid på. Det var om å gjøre å mobilisere seg raskt for å få tak i det markedet ønsket der og da. Foto: Cilje H. A. Moe

Converse og bare ankler
Kulden begynte å bite på og klagesangen begynte å komme. Mange hadde verken kledd eller skodd seg godt nok for anledningen. Høyhælte skoletter, Converse, bare ankler og mokasiner med tynne sokker i, kunne skimtes blant gjørme og snø.

Skittent spill
Etter hvert som tiden gikk og frustrasjonen og overlevelsesinstinktet kicket inn, begynte flere og flere med skitne triks. Avledningsmanøvere og stjeling av utstyr fra både andre familier og markedet begynte å skje.
Plutselig ankom en annen familie leiren. De var rike og hevdet at de var sjefene. De hadde nemlig kontakter i militæret og alle burde være på godfot med dem. De startet å ødelegge og true de andre familiene. Noen ble frastjålet penger, mens andre ble frastjålet tingene de hadde lagd eller veden de hadde sanket.
Stemningen ble enda dårligere når de andre så hvordan rikingene koste seg med kaffe, vafler og muffins.


FRUSTRASJON: Siden ikke markedet alltid vil ha det familiene prøvde å selge dem, prøvde noen av familiene å selge varene sine til denne nye, rike familien. Det viste seg å være et smart trekk. Foto: Cilje H. A. Moe

Kunden blir avslørt
Etter 3 timer var rollespillet over. En frossen gjeng samlet seg innendørs igjen hvor vinneren skulle bli kåret. Det var nemlig om å gjøre å ha mest mulig penger igjen til slutt. Det var stor forskjell på mengden penger folk hadde igjen. Familien som vant hadde hatt en strategi fra første stund og jobbet effektivt hele tiden. De hadde i tillegg motstått fristelsene som markedet solgte.

Endelig skulle de få vite hvem kunden til ”Den store saken” skulle være. Spenningen var stor da prosjektoren ble skrudd på, og spontan applaus ble utløst idet logoen til Leger Uten Grenser kom opp på lerretet.

Fulle av inntrykk
På vei hjemover satt flere og sov, mens noen ringte hjem til mamma og fortalte hva de hadde gjort. Andre spiste opp resten av matpakken sin. Det ble også reflektert over hva de hadde lært og hvordan de kunne bruke det i oppgaven de hadde fått fra Leger Uten Grenser.

– Denne opplevelsen har gitt meg mer innsikt i hvordan flyktninger har det, og den innsikten kommer jeg til å ha i bakhodet når vi skal utføre dette oppdraget, sier en sliten Ida Pernille Solem før hun setter seg godt tilbake i bussetet.

Relaterte lenker

Refugee Norge

Leger Uten Grenser

Den store saken 2011 – kommunevalget